Diagnostisering og behandling ..
Diagnostisering og behandling
Målet med manuellterapi er å normalisere funksjon både på struktur-, funksjons-, aktivitets- og deltakelsesnivå. Normal bevegelighet av ledd er sentralt i manuellterapien. Derfor er det bl.a. utviklet en rekke metoder for å undersøke bevegeligheten i ekstremitetsledd (ledd i armer og bein) og i ryggsøylen, samt behandlingsteknikker som fremmer normal, aktiv bevegelse. Det er utviklet retningslinjer for undersøkelse innen manuellterapi.
Diagnostisering
Årsakene til muskel- og skjelettlidelser kan være enkle eller sammensatte. Dette gjenspeiles i den praktiske utøvelsen av manuellterapi. Manuellterapeutens vurdering av pasientene inkluderer både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Diagnostikken starter med en grundig anamnese (gjennomgang av sykehistorien).
Anamnesen gir viktige opplysninger for å kunne stille diagnosen. Den gir også opplysninger som gjør det mulig å vurdere om alvorlig underliggende sykdom kan ligge bak plagene, eller om det foreligger faktorer som kan øke risikoen for kronifisering. Spesielt for manuellterapeutens anamnese er en kartlegging av skademekanismer og belastninger som kan ha utløst plagene. Også forhold rundt funksjon i arbeid og fritid vektlegges.
Den kliniske undersøkelsen bygger på opplysninger fra anamnesen og tar sikte på å bekrefte/avkrefte mistanke om eventuelle patoloanatomiske lesjoner (skade eller sykelig forandring i vevet), samt å kartlegge muskel- og skjelettsystemets funksjon.
Den kliniske undersøkelsen består av inspeksjon, generelle funksjonsprøver, aktive, passive og isometriske muskeltester, nevrologiske prøver, nervestrekktester og andre tester som smerteprovokasjonstester, stabilitetstester, tester for å avsløre sirkulatorisk svikt i eller inneklemming av nerve-/annet vev, sansemotorisk testing og palpasjon. Videre foretas spesielle tester av leddfunksjonen i ekstremitetsledd, rygg og bekken.
Manuellterapeuten velger behandlingstiltak på grunnlag av undersøkelsene og stiller en «vevsdiagnose» (for eksempel korsbåndskade i kne) som gir en funksjonsdiagnose (for eksempel instabilitet i kne). Disse gir grunnlag for en tiltaksplan. Målet med behandlingen er å gjenopprette smertefrihet og god funksjon lokalt (i kneet) og generelt (gange, løp osv.). Ut fra viten om skadens natur og omfang, informerer manuellterapeuten pasienten om forventet tilhelingstid (prognose), og setter i samråd med pasienten i gang et konservativt behandlingsopplegg (det vil si behandling uten kirurgiske inngrep) eller henviser/videreformidler til kirurgi og opptrening. Behandlingen er basert på kunnskap om vevets (for eksempel korsbåndenes) tilhelingsprosess. I mange tilfeller vil man starte med konservativ behandling og henvise/videreformidle til kirurgisk vurdering/behandling dersom dette ikke fører fram.
Ved mange tilstander, eksempelvis akutt korsryggsmerte, kan det være vanskelig å komme fram til en sikker vevsdiagnose (patologisk lesjon). I 85 prosent av tilfellene er det ikke mulig å gi en diagnose med forankring i en patologisk lesjon. Manuellterapeuten har da bare en funksjonsdiagnose og et smertefokus å rette behandlingen mot. I slike tilfeller er det aktuelt med en prøvebehandling etterfulgt av ny vurdering av funksjon og smerte. Det kan være aktuelt å behandle ut fra en «antatt» vevsdiagnose og revurdere denne dersom behandlingen ikke fører fram. Manuellterapeuten setter i gang behandlingen og setter opp kort- og langsiktige mål for hva man skal oppnå gjennom behandling. Dersom det ikke er forventet effekt av behandlingen, vurderes behovet for videre utredning/undersøkelser, tverrfaglig samarbeid og henvisning til andre aktører i helsetjenesten.
Manuellterapeutenes undersøkelser legger vekt på å sub-gruppere blant det som vanligvis omtales som «uspesifikke» tilstander. Behandlingen særmerker seg ved at de manuelle teknikkene ofte kombineres med trening. Rehabilitering etter skade og operativ behandling er en viktig del av manuellterapeutens virksomhet.
Behandling
Hovedmålet med manuellterapi er å normalisere funksjon i muskel-/skjelettsystemet, eventuelt å hjelpe pasienter med å mestre en funksjonssvikt eller smerter.
Metoder som inngår i manuellterapeuters behandlingstilbud:
Manuelle behandlingsmetoder mv.
Smertedempende behandling
Mobilisering og manipulasjon (se videoer av manipulasjon), immobilisering (bruk av korsett, nakkekrave, skinne, taping), elektroterapi og triggerpunktbehandling.
Bløtdelsbehandling:
– Massasje: klassisk, bindevevsmassasje, dype tverrfriksjoner
– Muskelavslappende teknikker basert på spesifikke reflekser: hold – slipp avspenning
– Spesifikke tøyninger for å bevare smidighet i muskel og bindevev
Mobilisering av ledd
Innen mobiliserende leddbehandling inngår passiv mobilisering som består av spesielle bevegelser av ett ledd, enten manuelt eller mekanisk. I tillegg benyttes manipulasjon i forbindelse med leddbehandling. Dette består av manuell bevegelse av et ledd gitt med en rask impuls og fører ofte til at det utløses en leddlyd («knekke-lyd»). Du kan lese mer og se videoer om manipulasjon her.
Mobilisering av nerver
Innen mobiliserende behandling av nervevev foretas passiv mobilisering av ryggmarg med hinner, nerverot, -stamme og perifere nerver.
Rådgiving
Manuellterapeuten legger vekt på å gi trygghetsskapende informasjon og å avdramatisere, og gir råd om hvordan pasienten skal hindre tilbakefall. Det er et mål å øke pasientens evne til å være selvhjulpen.
Manuellterapeuter gir:
– En forklaring på hva som feiler deg, og beskjed om utsiktene for å bli bra igjen
– Råd relatert til hvile, arbeid og fritidsaktiviteter
– Analyse av jobbsituasjon og råd om ergonomi
– Henvisning til annet relevant helse- og sosialpersonell
Målrettet opptrening
Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Denne kombinasjonsbehandlingen har vist seg å gi spesielt gode resultater både rygg- og nakkepasienter.
Bevegelseskontroll – stabilisering kan innebære ekstern støtte, f.eks skinner, krage eller taping og aktiv stabiliserende behandling, som består av sansemotorisk trening / stabiliserende øvelser/trening av neuromuskulær kontroll.
Daglig funksjon – trening innebærer blant annet øvelser som skal fremme muskelstyrke, utholdenhet og koordinasjon.
Siste nytt
Muskelskjelettsmerter øker
Det har vært en svak økning i andelen sysselsatte som oppgir muskel- og skjele…
Vil slå sammen primær- og spesialisthelsetjenesten
Arbeiderpartiets programkomite ønsker å fjerne skillet mellom primær- og spes…
Debatt om injeksjonsterapi på seminar
11. oktober blir det fagseminar om bruk av injeksjoner i diagnostikk og behandli…