Han var født på Flisa i 1945. Han gikk videregående på Hamar katedralskole. Etter et år på folkehøyskole og avtjent militærtjeneste i Garden, begynte han på Fysioterapiskolen i Oslo. Turnustjeneste utførte han i Tromsø. På denne tiden var han en habil kulestøter på nasjonalt nivå, og deltok i nordkalott konkurranse for Nord-Norge.

Etter avsluttet turnustjeneste søkte han manuellterapi og hospiterte hos Harald Frøseth. Senere arbeidet han sammen med Odd Bakland. Samarbeidet med Bakland påvirket han betydelig, og han videreførte den grundige undersøkelsesmetodikken som Bakland sto for.

Etter endt videreutdanning arbeidet han flere steder, på sjukehus både i Sverige og Norge. De siste åra drev han privat praksis på Lillehammer.
Ove var av andre generasjon manuellterapeuter.

Han deltok på mange faglige aktiviteter i inn- og utland. Faglig var han svært interessert. Han leste mye og var en av de første som abonnerte på Spine. Dette tidsskriftet leste han fra perm til perm, og han husket det han hadde lest! I dag ville vi kalt han en «faglig nerd». Ove var en stor, beskjeden kar. I forsamlinger sa han ikke så mye, men på tomannshånd delte han villig av kunnskapen han hadde. Det han sa, var det alltid god begrunnelse for. Han slet med å holde forelesninger i større forsamlinger, han mente det han kom med, ikke var bra nok.

I flere år var han sensor på manuellterapieksamener og han holdt faglige kurs der undersøkelsesmetodikk var sentrale tema. Han var også arrangør av kurs i privat regi med dyktige forelesere. Han fikk skreddersydd kursene slik han ville ha dem. Ove nøt stor respekt i manuellterapi-miljøet og blant andre fagprofesjoner.

Uten om den faglige delen av livet, var han en habil folkedanser, likte friluftsliv og treskjæring. Han så fram til våren da han kunne begynne i hagen. Jeg hadde glede av å være sammen med han på mange turer i fjellet og med fiskestang. I godt lag kunne han deklamere dikt, og Einar Skjæråsen var en av favorittene. Jevnlig hadde vi telefonisk kontakt, og vi støttet hverandre som gode kamerater i livets utfordringer.

I sin pensjonisttilværelse uttalte han bekymring for utviklingen av manuellterapi og fysioterapi med screening og bare trening uten at pasienten var skikkelig undersøkt.
Jeg vil uttrykke stor takk for gode faglige samtaler og godt kameratskap gjennom mange år.

Alf Sigurd Solberg