Yrkesskadereglene mykes opp – belastningslidelsene må fortsatt vente

Regjeringen vil gjøre det lettere å få godkjent skader som oppstår ved konkrete belastninger på jobb. Forslaget kan få betydning for arbeidstakere med akutte rygg-, skulder- og kneskader, men belastningslidelser som utvikler seg over tid må fortsatt vente.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la i dag fram Prop. 93 L (2025–2026) med forslag til endringer i folketrygdloven. Målet er å gjøre yrkesskaderegelverket mer moderne og rettferdig.

I dag kan en arbeidstaker få avslag på yrkesskadedekning selv om skaden skjer på jobb, dersom hendelsen ikke regnes som «uventet», eller belastningen ikke er «usedvanlig» sammenlignet med det som er normalt i yrket. Dette har særlig rammet arbeidstakere i fysisk belastende yrker, der tunge løft, pasientforflytning, skyving, trekking og krevende arbeidsstillinger er en del av hverdagen.

Regjeringen foreslår nå å fjerne denne relativiseringen. Det betyr at en konkret skadehendelse lettere kan bli vurdert som arbeidsulykke dersom den skyldes en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet.

Forslaget kan særlig få betydning for skader som oppstår ved løft, bæring, pasientforflytning, skyving eller trekking av tung last, arbeid i vanskelige stillinger og realistisk trening eller øvelse i tjenesten.

Belastningslidelser må fortsatt vente

Forslaget løser likevel ikke hele spørsmålet om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsykdommer. Belastningslidelser som utvikler seg over tid, omfattes fortsatt ikke av arbeidsulykkesbestemmelsen.

Dette er et sentralt punkt for mange arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren, renhold, bygg og anlegg, transport og industri. Her oppstår plagene ofte ikke etter én enkelt hendelse, men etter langvarig eller gjentatt belastning.

Departementet viser til at arbeidet med ny yrkessykdomsliste pågår. STAMI har vurdert at det er faglig grunnlag for å inkludere flere muskel- og skjelettsykdommer på en ny liste, blant annet senebetennelse i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albue og kne, samt slitasjegikt i hofte og kne.

Regjeringens ambisjon er at en ny yrkessykdomsliste kan tre i kraft 1. januar 2027.

Forslaget betyr altså en klar forbedring for arbeidstakere som får akutte muskel- og skjelettskader etter konkrete belastninger på jobb. Samtidig gjenstår det viktigste spørsmålet for mange med arbeidsrelaterte plager: hvordan regelverket skal håndtere sykdommer og belastningslidelser som utvikler seg gradvis over tid.

Kilde
Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) Prop. 93 L (2025–2026) 

Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet