– I fremtiden skal det være like enkelt, sikkert og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I en pressemelding skriver han at arbeidet med å gjennomføre en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten fortsetter.

– Løsningen skal sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger uansett hvor i landet pasienten blir syk. Pasienten skal også ha elektronisk innsyn i egen journal.  Utviklingen mot “én innbygger – én journal” må gjennomføres stegvis. Første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge.

Regjeringen foreslår at Direktoratet for e-helse får 50 millioner kroner til et forprosjekt om en nasjonal kommunal pasientjournal som er integrert med spesialisthelsetjenesten. Direktoratet for e-helse skal også jobbe videre med gjennomføringsplanen for én innbygger – én journal. Dette legge grunnlaget for beslutninger om videre gjennomføring av én innbygger – én journal. De skal også sikre en nasjonal standardisering og normering slik at Helseplattformen og andre prosjekter i helsesektoren utvikler seg i samme retning mot målet om én journal.

Egenandelen øker
Regjeringen foreslår å øke egenandelene for lege-, psykolog-, og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser med 1,8 pst. i 2018. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli.

Egenandelstak 2, som blant annet inkluderer utgifter til manuellterapi og fysioterapi, økes fra 1990 til 2025 kroner.

Videreutdanninger
Regjeringen opplyser at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomgå dagens videreutdanninger for sykepleiere og fysioterapeuter for å kartlegge hvordan disse imøtekommer kommunenes behov for kompetanse. Videre skal direktoratet vurdere etablering av eventuelle nye videreutdanninger for disse gruppene.

– Som beskrevet i primærhelsetjenestemeldingen, er det i kommunene behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag, heter det i statsbudsjettet.

Raskere tilbake opphører
«Raskere tilbake» har eksistert i ti år. Formålet har vært å bidra til redusert sykefravær og raskere tilbakeføring til arbeid. De regionale helseforetakenes gjennomgang av Raskere tilbake i 2017, viser at det er oppnådd mange gode resultater i form av høy pasienttilfredshet, reduksjon i helseplager og raskere tilbakegang til arbeid. Tross dette mener regjeringen at ordningen ikke har gitt dokumenterte utslag på den totale sykemeldingsstatistikken. Den foreslår derfor å flytte 616,7 mill. kroner fra Raskere tilbake-ordningen til de regionale helseforetakenes ordinære budsjetter.

Bortfall av sykdomslisten
Budsjettdokumentet inneholder et eget kapittel om konsekvensene ved bortfall av den såkalte «sykdomslisten» fra takstplakaten per 1.1.2017.

Antall sykdomslistebrukere første fem måneder i 2016 var 184 268. Dette utgjør 60 prosent av totalt antall fysioterapibrukere i samme periode. Av disse var det 96 171 som også mottok behandling i første fem måneder i 2017, det vil si 52 prosent. Disse hadde i gjennomsnitt 19,3 regninger første fem måneder i 2016. I tilsvarende periode i 2017 utløste de samme brukerne i snitt 17,5 regninger.
Dette er en reduksjon i antall regninger på 9,5 pst. Til sammenlikning utløste de 88 097 som ikke mottok behandling også i 2017 i gjennomsnitt 12,4 regninger første fem måneder i 2016.

For fysioterapibrukere med utvalgte diagnoser er gjennomsnittlig antall regninger per bruker redusert fra 20,6 behandlinger første fem måneder i 2016 til 18,8 regninger i samme periode i 2017. Det er en reduksjon på 8,9 pst. i antall regninger fra samme periode året før. Det er en nedgang i antall regninger for alle aldersgrupper, men nedgangen er klart størst i aldersgruppen 16–18
år. Gruppen 19–26 år skiller seg ut med en mindre reduksjon i antall behandlinger enn de øvrige gruppene.

Ut fra dette materialet ser det ut til avvikling av sykdomslista har medført noe redusert forbruk av fysioterapitjenester blant tidligere sykdomslistebrukere. Ifølge regjeringen kan det være ulike årsaker til at personer som fikk behandling i 2016 ikke har fått det i 2017.

– Den mest sannsynlige årsaken er at disse er ferdigbehandlet. Andre årsaker kan være dårlig økonomi, innleggelse i institusjon, død, manglende behandlingstilbud mv, heter det.

Lenker

• Regjeringens statsbudsjettsider