Muskelskjelettprisen er manuellterapeutenes forskningspris. Den er på 20.000 kroner og deles ut på manuellterapeutenes årlige fagseminarer. Prisen er gjort mulig gjennom bidrag fra Servicekontorets sponsorer: AdCare, Alfacare, Aspit, Fysiopartner og If Forsikringspartner.

I år var det skarp konkurranse  om prisen. Blant flere flotte studier, var det til slutt Werners bidrag som stakk av med seieren. Sammen med kolleger har han arbeidet med å utvikle en «prognostisk kalkulator» for dårlig utkom etter kirurgi for lumbal prolaps, basert på et stort materiale fra Norsk ryggregister.

Her er Werners eget sammendrag av studien som lå til grunn for vinnerbidraget:

Formål med studien. Gi svar på det viktigste spørsmålet innenfor behandling av prolaps i lenderyggen, når fysikalsk behandling ikke fører i mål: blir jeg bedre av en prolapsoperasjon? Svaret skal gis ved utvikling av en prognostisk modell for å beregne risiko for dårlig utkom ett år etter mikrokirurgisk diskektomi for lumbal prolaps.

Metode. Dette er en nasjonal multisenter prospektiv kohortstudie med 11.081 pasienter operert med lumbal mikrodiskektomi og registrert i Norsk ryggregister (NORspine). Pasientene ble fulgt opp over ett år. Tidligere definerte poeng skår på Oswestry Disability Index skalaen ble brukt som definisjon for enten «failure» (uendret eller verre) eller «worsening» (mye verre eller verre enn noen gang), representativ for dårlige utkom ved 12 måneders kontroll etter operasjonen. Uni- og multivariat regresjonsanalyse ble brukt for å vurdere potensielle risikofaktorer for disse utkommene. Risikokalkulatoren ble bygd basert på 70% av pasientgruppen og så validert i resterende 30%. Kalkulatoren består av risikomatriser som beregner risiko i prosent for både «failure» og «worsening» som utkom ved kontroll 12 måneder etter gjennomført kirurgi.

Resultat. Modellen resulterte i totalt seks risikomatriser, en for «failure» og en for «worsening» fordelt på tre forskjellige nivåer av invaliditet (ODI grupper) forut operasjonen. Hver risikomatrise består av ni til tretten prognostiske faktorer. For valideringspopulasjonen rangerte beregnet risiko for «failure» mellom 3% til 94% og for worsening mellom 1% til 72%, avhengig av hvilke risikofaktorer som var tilstede hos den respektive pasienten.

Konklusjon. Vi har utviklet en prognostisk modell for «failure» og «worsening» som utkom ved 12 måneders kontroll etter mikrokirurgisk prolapsfjerning i lenderyggen. Modellen viser akseptabel kalibrering og diskriminering og kan potensielt være til nytte for både pasienter og helsepersonell som en evidensbasert beslutnings-støtte innenfor ryggkirurgi.