Biopsykososiale faktorer påvirker prognosen

Redusert bevegelsesutslag ved ryggfleksjon/-ekstensjon hadde svak sammenheng med redusert funksjon, og lavere bevegelseshastighet i startfasen av en ryggfleksjon hadde svak sammenheng med økt ‘fear-avoidance beliefs’ for fysisk aktivitet.

I et ferskt doktorgradsarbeid har Anne Lovise Nordstoga ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, undersøkt hvordan biopsykososiale faktorer påvirker både prognose og smerte- og funksjonsnivå hos personer med korsryggsmerter. Personer med korsryggsmerter har ofte tilleggsplager innenfor de biopsykososiale områdene, som utbredt smerte, depresjon, angst og dårlig generell helse. Under bevegelse kan man ofte identifisere et avvikende bevegelsesmønster og mange har nedsatt arbeidsevne på grunn av ryggsmertene. Personer med slike tilleggsplager responderer dårligere på behandling og har økt forbruk av helsetjenester.

Hovedfunnene i doktorgradsarbeidet er at tilleggsplager som utbredt smerte, psykologiske symptomer, nedsatt funksjon og dårlig generell helse reduserte sannsynligheten for å bli kvitt langvarige korsryggsmerter etter 10-11 år. Hos pasienter som oppsøkte fysioterapibehandling fant Nordstoga at flere smertepunkter, mer psykologiske symptomer og dårligere arbeidsevne var assosiert med dårligere funksjon, mer intense smerter og lavere livskvalitet over en tre måneders periode. Videre fant hun at bedring i arbeidsevne ved tre måneder var eneste faktor assosiert med klinisk betydningsfull bedring i både funksjon, smerte og livskvalitet ved tre måneder. Doktorgradsarbeidet fant ingen klare sammenhenger mellom bevegelsesmønster og selvrapportert smerte- og funksjonsnivå.

Redusert bevegelsesutslag ved ryggfleksjon/-ekstensjon hadde svak sammenheng med redusert funksjon, og lavere bevegelseshastighet i startfasen av en ryggfleksjon hadde svak sammenheng med økt ‘fear-avoidance beliefs’ for fysisk aktivitet.

Lenke
Les sammendrag av doktorgradsarbeidet her…