Tre manipulasjonsbehandlinger var like bra

En randomisert studie med 119 pasienter viser at tre behandlinger med cervikal manipulasjon ga tilsvarende resultater som et omfattende fysioterapiprogram ved akutte nakkeslengskader klassifisert som WAD grad II. Forskerne mener funnene kan ha betydning for ressursbruken i helsetjenesten.

Hvilken behandling gir best effekt ved akutte nakkeslengskader, og hvor omfattende trenger behandlingen å være? Dette var utgangspunktet for en spansk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Healthcare i mars 2025. Forskerne sammenlignet effekten av cervikal manipulasjonsbehandling med et konvensjonelt fysioterapiprogram hos pasienter med akutt whiplash-associated disorder (WAD) grad II. Dette er pasienter med nakkesmerter og kliniske funn fra muskel- og skjelettsystemet, men uten nevrologiske utfall eller påvist brudd eller luksasjon.

Studien viste at begge behandlingsformene ga bedring i smerte, funksjon og bevegelighet. Det ble ikke funnet klare forskjeller i de viktigste kliniske resultatene mellom gruppene.

Behandlingsomfanget var imidlertid svært ulikt. Mens manipulasjonsgruppen fikk tre behandlinger, gjennomførte fysioterapigruppen et program med 20 behandlinger.

119 pasienter fordelt på to behandlingsgrupper

Studien ble gjennomført som en randomisert, enkeltblindet klinisk studie. Totalt 119 pasienter mellom 18 og 60 år ble tilfeldig fordelt mellom to behandlingsgrupper.

Den ene gruppen, med 59 pasienter, fikk cervikal manipulasjon etter en metode kalt Specific Adjustment Technique (SAT). Behandlingen besto av tre konsultasjoner, gjennomført ved oppstart og etter 15 og 30 dager.

Den andre gruppen, med 60 pasienter, fikk et konvensjonelt fysioterapiprogram med 20 behandlinger fordelt over fire uker. Programmet omfattet blant annet øvelser for nakke og øyebevegelser, kombinerte øvelser og tøyninger.

Pasientene ble undersøkt ved behandlingsstart og etter 15, 30 og 120 dager. Forskerne registrerte smerteintensitet, nakkefunksjon, bevegelighet, angst- og depresjonssymptomer samt nakkens kurvatur målt på røntgenbilder.

Små forskjeller mellom gruppene

Resultatene viste bedring i begge behandlingsgruppene gjennom oppfølgingsperioden.

Når det gjaldt smerteintensitet og funksjonsbegrensninger, målt med henholdsvis visuell analog skala (VAS) og Neck Disability Index (NDI), fant forskerne ingen tydelig overlegenhet for noen av behandlingsformene.

Manipulasjonsgruppen hadde statistisk signifikant bedre resultater på enkelte bevegelighetsmål, blant annet nakkefleksjon (p = 0,041) og sidebøy mot venstre (p = 0,022). For de øvrige bevegelighetsmålene var resultatene i hovedsak sammenlignbare.

Samlet sett konkluderte forskerne med at manipulasjonsbehandlingen ga resultater som var sammenlignbare med det konvensjonelle fysioterapiprogrammet.

Færre behandlinger kan gi bedre ressursutnyttelse

Et sentralt poeng i studien er den betydelige forskjellen i antall behandlinger.

Dersom et begrenset antall manipulasjonsbehandlinger kan gi omtrent samme kliniske resultat som et langt mer omfattende rehabiliteringsprogram, kan det potensielt ha betydning for behandlingskostnader, ressursbruk og pasientenes tidsforbruk.

Forskerne fremhever dette som et argument for at cervikal manipulasjon kan vurderes som et behandlingsalternativ hos selekterte pasienter med akutt WAD grad II.

Studien dokumenterer imidlertid ikke at manipulasjon er mer kostnadseffektivt gjennom en fullstendig helseøkonomisk analyse. Den viser først og fremst at sammenlignbare kliniske resultater ble oppnådd med svært ulikt antall behandlinger.

Begrensninger

Selv om studien er randomisert, har den flere begrensninger.

Verken pasientene eller behandlerne var blindet for hvilken behandling som ble gitt. Dette kan ha påvirket både forventninger og rapporterte behandlingsresultater.

Oppfølgingstiden var begrenset til 120 dager. Studien gir derfor ikke svar på om behandlingsformene har ulik effekt på risikoen for langvarige plager etter nakkeslengskade.

Et annet viktig forhold er at mange pasienter med akutte nakkeslengskader blir bedre over tid, uavhengig av behandling. Siden studien ikke inkluderte en gruppe uten aktiv behandling, er det vanskelig å avgjøre hvor stor del av bedringen som skyldtes behandlingen, og hvor mye som kan tilskrives naturlig tilheling.

Funnene gjelder dessuten en spesifikk manipulasjonsteknikk og en avgrenset pasientgruppe. De kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle former for manipulasjonsbehandling eller alle pasienter med nakkeslengskader.

Resultatene er interessante fordi de utfordrer forestillingen om at et mer omfattende behandlingsopplegg nødvendigvis gir bedre kliniske resultater.

Samtidig er det viktig å skille mellom effekten av den undersøkte manipulasjonsteknikken og verdien av et bredere rehabiliteringstilbud som inkluderer informasjon, rådgivning, aktivitet og individuelt tilpassede øvelser.

Studien gir ikke grunnlag for å konkludere med at aktiv rehabilitering er overflødig, eller at cervikal manipulasjon bør være førstevalg ved akutte nakkeslengskader, WAD grad II. Den avklarer heller ikke sikkerheten ved manipulasjon tilstrekkelig til å erstatte grundig klinisk vurdering og screening for kontraindikasjoner.

Resultatene tyder likevel på at et kort behandlingsforløp med cervikal manipulasjon kan være et aktuelt alternativ for utvalgte pasienter.

Kilde
Parera-Turull J, Garolera M, Navarro JB, Bech-Decareda DE, Gual-Beltran J, Toledo-Marhuenda JV, et al. The Effects of Cervical Manipulation Compared with a Conventional Physiotherapy Program for Patients with Acute Whiplash Injury: A Randomized Controlled Trial. Healthcare (Basel). 2025;13(7):710. DOI: https://doi.org/10.3390/healthcare13070710