I Arendal stilte Rådet for muskelskjeletthelse politikerne et spørsmål organisasjonen mener har blitt stadig vanskeligere å komme utenom: Trenger Norge en nasjonal strategi for muskelskjeletthelse? Bakgrunnen er at muskel- og skjelettplager rammer svært mange og står for rundt en tredel av sykefraværet. Professor Erik Lønnmark Werner ved Universitetet i Oslo beskrev situasjonen som et «kjempefolkehelseproblem». Lite har endret seg siden situasjonen ble kartlagt for over 20 år siden: Muskelskjelettområdet plager flest, koster mest og får minst.

Kristine Vegstein, styreleder i Rådet for muskelskjeletthelse

Styreleder i rådet, manuellterapeut Kristine Vegstein (bildet) utfordret derfor politikerne på hvorfor Norge har nasjonale strategier og handlingsplaner for områder som hjernehelse, rus og psykiatri, men ikke for muskelskjeletthelse.

Helsedirektoratet: – En moden frukt

Fra pasientorganisasjonene i panelet, Ryggforeningen i Norge og Norsk Revmatikerforbund, kom det også et klart ønske om en nasjonal strategi.

Politikerne i panelet – Ragnhild Bergheim (Ap), Julia Brännström Nordtug (FrP) og Erlend Svardal Bøe (H) – ville imidlertid ikke love at en nasjonal muskelskjelettstrategi kommer.

De hadde også ulike syn på hvordan området bør prioriteres.

Ap: Satsingen skjer allerede på flere områder

Ragnhild Bergheim (Ap) viste til at regjeringen allerede har flere satsinger som berører muskelskjeletthelse, selv om de ikke har denne merkelappen.

Hun trakk blant annet fram kvinnehelsestrategien, forskning på kvinners arbeidshelse og tiltak knyttet til HMS og arbeidsmiljø.

Bergheim la særlig vekt på sammenhengen mellom muskelskjeletthelse og arbeidsliv. Skal flere kunne stå lenger i jobb – ikke minst i fysisk krevende yrker – må arbeidsmiljø og forebygging få større oppmerksomhet.

Budskapet fra Ap-representanten var dermed at en satsing på muskelskjeletthelse ikke nødvendigvis må organiseres gjennom en egen nasjonal strategi.

FrP: – Vi trenger ikke flere planer, vi trenger handling

Julia Brännström Nordtug (FrP) var tydelig på at muskelskjelettområdet må prioriteres høyere, men stilte spørsmål ved om en ny strategi er løsningen.

– Vi trenger ikke flere planer, vi trenger handling, sa Nordtug.

Hun etterlyste samtidig en mer helhetlig politisk tilnærming. Som eksempel viste hun til regjeringens kutt i refusjonene til kiropraktikk. En innsparing på helsebudsjettet kan ifølge Nordtug gi økte kostnader andre steder dersom konsekvensen blir senere behandling og lengre sykefravær.

Når muskel- og skjelettplager står for rundt en tredel av sykefraværet, mente hun at «alarmklokkene» burde ringe.

Høyre vil ha hurtigspor

Erlend Svardal Bøe (H) viste til Høyres forslag fra valgkampen i fjor om et pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Forslaget innebærer et hurtigspor der pasienter skal få raskere tilgang til riktig hjelp, med mål om å redusere sykefravær og få flere tilbake i arbeid.

Høyre-representanten ga dermed heller ikke noe løfte om en nasjonal strategi, men viste til konkrete tiltak rettet mot pasientforløp og arbeidsdeltakelse.

Enighet om problemet – ikke om løsningen

Debatten viste bred politisk enighet om at muskel- og skjelettplager representerer en stor helse- og samfunnsutfordring. Det var mindre enighet om behovet for en egen nasjonal strategi.

Dermed fikk Rådet for Muskelskjeletthelse ingen løfter om en nasjonal strategi. Politikerne ga likevel uttrykk for at de ønsker å bidra til løsninger på et område som både har stor betydning for folkehelsen, sykefraværet og samfunnskostnadene. Styreleder Kristine Vegstein oppsummerte møtet med at Rådet nå vil holde politikerne fast på signalene som ble gitt:

– Vi i Rådet for Muskelskjeletthelse kommer til å følge dette tett videre, sa Vegstein.

For Rådet blir dermed spørsmålet om en nasjonal satsing ikke avsluttet med Arendalsuka. Snarere blir oppgaven å følge opp om den politiske enigheten om problemet også blir omsatt i konkrete prioriteringer – og om det etter hvert kan bli grunnlag for en samlet og forpliktende nasjonal strategi for muskelskjeletthelse.

Bildet øverst: Eli Steen fra Ryggforeningen, Stine Wasenius Dahl fra Norsk Revmatikerforbund, Julia Brännström Nordtug fra Frp, Erlend Svardal Bøe fra Høyre og Ragnhild Bergheim fra Ap