Regjeringen setter ned Helsereformutvalg
Det nye utvalget ble presentert av helseminister Jan Christian Vestre i dag.
Utvalget har blant annet fått i mandat å vurdere arbeids- og oppgavefordelingen mellom primærhelsetjensten og spesialisthelsetjenesten. Det skal også vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en god måte, og hvordan pasienter kan sikres valgfrihet.
– Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne at vi står overfor store omstillingsbehov i årene fremover. Vi må våge å tenke nytt hvis vi skal ha tjenester i verdensklasse fremover, sier helseministeren.
Sammensetning
Helsereformutvalget skal ledes av Gunnar Bovim, tidligere leder av Helsepersonellkommisjonen, som ble etablert i desember 2021 og leverte sin utredning til regjeringen i februar 2023. Øvrige medlemmer av utvalget er:
- Somayeh Sadat Bach, leder, Oslo
- Øyvind Bakke, administrerende direktør, Oslo
- Jonny Finstad, ordfører, Vestvågøy
- Lars Erik Flatø, daglig leder, Gran
- Edith Lillian Roth Gjevjon, fagsjef, Nesodden
- Marit Hermansen, sjefslege, Grue
- Oddvar Martin Kaarbøe, professor, Bergen
- Kjetil Andreas Hognestad Karlsen, klinikksjef, Trondheim
- Silje Naustvik, leder, Hamar
- Kari Sønderland, pensjonist, Oslo
- Tone Poulsson Torgersen, fagsjef, Oslo
Mandat
Utvalget skal:
- Utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
- Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge.
- Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:
-
- høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene,
- likeverdige tjenester over hele landet,
- sammenhengende og helhetlige pasientforløp,
- effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene
- forsterket innsats for folkehelse og god forebygging,
- oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter,
- valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg,
- pårørendes rolle,
- målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet,
- at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted,
- ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser,
- demokratisk styring av helse- og omsorgstjenesten,
- god totalberedskap i hele landet
- Redegjøre for økonomiske, juridiske, administrative, personellmessige og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike forslagene.
(Foto av Gunnar Bovim: Kai T. Dragland)
Se også pressemelding fra Helse- og omsorgsdeparementet…
Siste nytt
Gips kan være nok ved ustabile ankelbrudd
Kirurgi er ikke alltid nødvendig ved ustabile ankelbrudd, ifølge artikkel i le…
Muskel- og skjelettsykdommer er fortsatt en hovedutfordring
Folkehelseinstituttets nye temautgave av Folkehelserapporten 2026 viser at muske…
Har du kontroll på risiko og beredskap?
Risikovurdering er lovpålagt og viktig for alle virksomheter. Mange synes dette…

