Det kommer fram av NAVs ferske sykefraværsstatikk.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 prosent i 2. kvartal 2023 til 5,9 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, da Norge var preget av svineinfluensa. «Legemeldt sykefravær» inkluderer også sykmeldinger skrevet av manuellterapeuter og kiropraktorer.

– Økningen skyldes at det er flere sykmeldte, samtidig som de sykmeldte i gjennomsnitt er lenger borte fra jobb. Samlet bidrar dette til en betydelig økning i sykefraværsprosenten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner. Sykefraværet for menn var på 4,2 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,7 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet kvinner har hatt i et 2. kvartal de siste 20 årene.

Totalt gikk 8,1 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2024.

Muskel- og skjelettlidelser topper listen

Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær. Denne diagnosegruppen utgjør 33 prosent av de tapte dagsverkene.

Sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser økte også dette kvartalet, men økningen var ikke like stor som for psykiske lidelser. Symptomer og plager i ryggen hadde den største økningen i denne diagnosegruppen.

Sykefravær med muskel – og skjelettlidelser varierer med næring. Det er høyest i næringene bygge og – anleggsvirksomhet, transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting, helse og sosialtjeneste og overnattings -og serveringsvirksomhet. Les mer om utviklingen i sykefravær med muskel og skjelettlidelser og hvilke diagnoser denne grupper inneholder her: Utvikling i sykefravær med muskel og skjelettlidelser.pdf (nav.no)

Andel tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 2. kvartal, 2002-2024