Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Hovedkonklusjonene i revisjonens rapport er:

• Fastleger og sykehusleger samarbeider ikke godt nok om henvisningene, som ofte mangler nødvendig informasjon.

• Det er store variasjoner i antall henvisninger mellom kommuner og mellom fastleger.

• Unødvendige henvisninger og henvisninger med dårlig kvalitet fører til at ressursene i helsetjenesten ikke utnyttes på en måte som gir best nytte for pasientene.

• Uklare ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten gjør at pasienter med behov for psykisk helsehjelp ikke får et godt nok tilbud.

• Det er usikkert om fastlegeforskriften og henvisningsveilederen virker som forutsatt.

Det fremgår av rapporten at mange fastleger henviser jevnlig pasienter til sykehus selv om de ikke forventer medisinsk nytte av utredningen/behandlingen. Hver tredje sykehuslege tar jevnlig inn pasienter til utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. Samtidig viser undersøkelsen at dårlig kvalitet på henvisningene i vesentlig grad fører til unødvendig ressursbruk i sykehusene. En av sykehuslegene sier i undersøkelsen at «Henvisningene vi mottar er av så varierende kvalitet at løsningen vår er blitt å gi alle helsehjelp og kalle dem inn raskt. Jo dårligere henvisningene er, jo raskere bør vi se pasienten slik at det blir gjort en fornuftig vurdering».

Lenke:
Riksrevisjonens rapport…