Dette er hovedkonklusjonene i en analyse som Oslo Economics har gjort på oppdrag fra Manuellterapeutenes Servicekontor.

KUHR-data
Analysen bygger i hovedsak på registerdata fra KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Alle kontakter som fysioterapeuter, manuellterapeuter og psykomotoriske fysioterapeuter har hatt i perioden 1.1.2016-31.12.2019 er inkludert i materialet. KUHR-dataene inneholder anonyme pasientopplysninger og pasientkjennetegn som diagnose, kjønn, alder og bostedsfylke.
– Dermed har vi kunnet kartlegge pasientsammensetningen i de ulike behandlergruppene. Informasjonen gjør det også mulig å kontrollere for pasientkjennetegn, når behandlingsforløp og kostnader skal sammenlignes. Slik kan vi unngå at forskjeller mellom praksistypene påvirkes av forskjeller i pasientsammensetning, sier helseøkonom Erik Magnus Sæther i Oslo Economics (bildet).

Kortest behandlingsforløp hos manuellterapeuter
Sett opp mot antall behandlere, behandler manuellterapeutene flest pasienter. En gjennomsnittlig manuellterapeut behandlet i 2019 dobbelt så mange pasienter (198) som fysioterapeutene (101 pasienter), og nesten fire ganger så mange pasienter som psykomotorikerne (57).
– Praksistypene har en del overlappende aktivitet når man ser på hvilke diagnoser som behandles. Hele 73 og 87 prosent av kontaktene for henholdsvis fysioterapeuter og manuellterapeuter, er knyttet til muskelskjelett-diagnoser. Psykomotorikere skiller seg ut med en større andel psykiske diagnoser, men også de behandler i hovedsak muskel- og skjelettpasienter, sier Sæther.
Når man justerer for pasientsammensetning, er behandlingsforløpene hos manuellterapeuter for utvalgte diagnoser kortest – både målt i antall dager og i antall konsultasjoner. 

Rimeligst – eller like rimelig
Manuellterapi og fysioterapi finansieres gjennom honorarer (egenandeler og refusjoner), samt kommunalt driftstilskudd. Manuellterapeutene har de høyeste refusjonstakstene, men lavest kostnad knyttet til kommunalt driftstilskudd både når det fordeles per pasient og per behandlingsforløp.
– Når vi inkluderer behandlernes kommunale driftstilskudd i totalkostnadene for behandlingsforløp, har manuellterapeutene lavest, eller omtrent like lave, totalkostnader per forløp som fysioterapeutene. Det henger sammen med at manuellterapeutene i gjennomsnitt behandler flere pasienter og har flere pasientkontakter per år enn fysioterapeutene, sier Sæther.

Verdien av korte behandlingsforløp
Sæther sier at korte behandlingsforløp i seg selv har en verdi for pasientene og samfunnet.
– For samfunnet kan det f.eks. føre til kortere sykefravær og lavere kostnader knyttet til dette.
Oslo Economics diskuterer i analysen den ulike lengden av behandlingsforløp blant terapeutgruppene. En mulig årsak til avsluttet behandlingsforløp, er at pasienten blir henvist videre i helsevesenet. Fysioterapeuter og psykomotorikere kan ikke selv henvise pasienter videre, noe manuellterapeuter kan.
– Dette kan potensielt bidra til å forklare manuellterapeutenes kortere behandlingsforløp relativt til de andre praksistypene. Selv om det kan bidra til skjevhet i analysen av behandlingslengde, kan det fra samfunnets side likevel ses på som positivt dersom en pasient som av sin behandler vurderes å ha behov for annen oppfølging, blir henvist videre.

Komplementære grupper
Sæther vurderer også at manuellterapeutene, med sin kompetanse innen undersøkelse og diagnostisering, kan spille en annen rolle enn de andre praksistypene innen fysioterapifeltet.
– Istedenfor at fysioterapeuter, manuellterapeuter og psykomotoriske fysioterapeuter ses som alternative behandlere av de samme plagene, er det kanskje mer hensiktsmessig å se på hvordan de ulike gruppene kan komplementere hverandre. Manuellterapeutene spiller en særlig viktig rolle i diagnostiseringsfasen, da de kan henvise pasienter videre til den behandleren som har best forutsetning til å behandle den enkelte pasienten.
Muskel- og skjelettsykdommer er en svært viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er den vanligste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer. For å redusere muskel- og skjelettsykdommer anbefales tidlig innsats der pasienten blir utredet og situasjonen avklart, med mål om å fremme mestring og arbeidsdeltakelse, og unngå unødig utredning i spesialisthelsetjenesten.

Last ned rapport fra Oslo Economics her…

Lenker

• Artikkel i Dagens Medisin, 13. mai 2021
• Omtale på Oslo Economics nettsted