Begge gruppene behandler muskel- og skjelettpasienter. De har tidligere vært vurdert for autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven flere ganger, men hver gang har fagmyndighetene frarådd autorisasjon. Ved behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget i fjor høst inngikk imidlertid regjeringspartiene og FrP et forlik som innebærer at både naprapater og osteopater skal gis autorisasjon.

Naprapatene har ingen norsk utdanning. Departementet legger til grunn at de fleste naprapater er utdannet i Sverige. Naprapatutdanningen der er fireårig og har et omfang på ca. 240 studiepoeng. Deretter må kandidatene fullføre en ettårig praksisperiode før man kan få autorisasjon i det svenske systemet. Departementet ønsker tilsvarende krav i Norge, og anfører at det derfor er nødvendig å få avklart om norske naprapater har gjennomført praksisperiode. Det er også nødvendig å avklare om det er tilstrekkelig kapasitet til at alle de norske studentene kan gjennomføre praksisperioden i Sverige. Dersom det ikke er mulig for alle de norske studentene å ta praksisperioden i Sverige, kan det bli  nødvendig å tilby naprapatkandidatene en tilsvarende praksisperiode i Norge. Hvorvidt det er mulig å tilby en slik praksisperiode i Norge, avhenger av både behovene til helsetjenestene og kapasiteten de har til å ta imot praksiskandidater. Departementet vil på sikt også vurdere behovet for å innlegge naprapatutdanningen i RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Både en eventuell innlemming i RETHOS og etablering av faglige vilkår vil innebære et flerårig utviklingsarbeid. Det vil derfor være behov for å få på plass midlertidige løsninger for å kunne iverksette Stortingets vedtak om autorisasjon, skriver departementet. Det er om lag 400 naprapater som er medlem av Norsk Naprapatforbund.

Osteopatene har treårig utdanning ved den private Høyskolen Kristiania. For å bli godkjent osteopat i Osteopatforbundet må man også ha en ettårig videreutdanning, til sammen 240 studiepoeng.  Denne utdanningen ble akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, i 2012. Det er til sammen ca. 400 osteopater i Norge. Heller ikke osteopat-utdanningen er innpasset i RETHOS.  Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, vurdere behovet for å innlemme osteopatutdanningen i dette systemet, eller på annet vis etablere faglige vilkår som skal ligge til grunn for godkjenning. Dette vil kunne ta flere år, og også for denne gruppen vil det være nødvendig å få på plass midlertidige løsninger for å kunne iverksette Stortingets vedtak om autorisasjon. Departementet vurderer at en midlertidig løsning for osteopatene bør være basert på den treårige bachelorutdanningen og en ettårig videreutdanning.

Lenke
Høringsnotat – Forslag om å autorisere naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere i henhold til helsepersonelloven